Det nære friluftslivet får minst

Den lokale stien er landets mest brukte aktivitetsarena. Likevel taper stien gjennomgående kampen om kroner og arealer i kommunene.

Foto: Åshild Woie

Stiene er et av de viktigste og billigste "idrettsanleggene", men stikker av med en liten del av potten, viser en fersk rapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Sats på det folk vil ha!
Tall fra Helsedirektoratet viser at to av tre voksne er for lite aktive. «Kortreiste» turer i nærmiljøet er det folk sier de vil gjøre mer av. Stien er den mest populære, men minst prioriterte aktivtetsarenaen i Norge. Å gå på tur i naturen gjør folk gladere og friskere.

–  Her har kommunene en kjempemulighet til å bidra til mer fornøyde innbyggere med beskjedne midler. Vårt råd til alle landets kommunepolitikere er å satse mer på det folk vil ha, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.

Billig, men ikke gratis
Sammen med Gjensidigstiftelsen, friluftsrådene og landets fylkeskommuner har DNT siden 2014 samarbeidet om å merke over 40.000 kilometer med stier og løyper nær der folk bor. Turskiltprosjektet viser tydelig at man med små summer og god lokal forankring kan mobilisere mye dugnadsinnsats og få mye for lite ressurser.

 –  Skal flere få gleden av å gå på tur må det være kort vei. Vi mener det må settes som et nasjonalt mål at ingen skal bo mer enn 500 meter fra en merket tursti, sier Solvang.

Nærhet til turstiene skaper økt aktivitet, det bekreftes også i friluftslivsmeldingen fra 2016.

–  Men like lite som det snør skispor – regner det ikke turstier. Og de skilter og merker seg heller ikke selv, legger generalsekretæren til.

Fakta

  • «Alle» går tur – noen ofte og noen sjeldnere – og det er en dokumentert sammenheng mellom nærhet til attraktive lokale turområder og fysisk aktivitetsnivå. Folk går tur når det er mulig å gå tur.
  • Korte hverdagsturer er normen for det norske friluftslivet – ikke lange krevende turer i fjellet.

(Kilde: NMBU/Helsedirektoratet)

Kopier suksessmodellene
Idretten har et velfungerende og profesjonelt apparat og egne ansatte i kommunene med både tid og kompetanse til å håndtere klubbenes behov og interesser. Stier og turveier kan ha lokale talspersoner og ivrige brukere, men ofte ingen lønnede ansatte til å lage prosjektskisser og sette opp budsjetter. Forskerne foreslår at denne skjevheten må kompenseres med en dedikerte ressurser i hver kommune som kan koordinere stier og turveier. DNT er svært fornøyd med at Regjeringen foreslår en nasjonal sti-satsing i neste års statsbudsjett. Kommunene må se at dette er viktig.

– Kommunene må kopiere suksessmodellen fra idretten. Det må lages planer for turruter, settes av midler og tilrettelegges for friluftsorganisasjoner på lik linje som for idretten. Vi er klar for å bidra i dette arbeidet. Og våre dugnadsgjenger kan ta ansvar for å opparbeide stier og organisere aktiviteter. Den økonomiske støtten til friluftslivet vil uansett være småpenger i forhold til effekten, sier Solvang.

Foto: Marius Dalseg Saetre